Komposisjon og personskildring: Din godhet

Handlingen i boka starter med en skildring av omgivelsene på stranda der hovedkarakteren bor- og hennes tanker. Boka er retrospektiv; det pekes stadig tilbake til tidligere handlinger i hovedkarakterens liv. Tilbakeblikkene blir fortalt av hovedkarakteren gjennom drømmer og tanker. Man skjønner derfor ikke helt at det hun forteller/drømmer/tenker faktisk er handlinger fra hennes tidligere liv, men senere skjønner man at det ikke bare er tilfeldige drømmer/tanker.

Boka er bygd opp slik at man først får vite litt om hovedkarakteren i nåtid gjennom indirekte skildring- man får ikke beskrevet konkret hvordan hun er, men gjennom formidlingen av det hovedkarakteren sier, hvordan hun handler og hva hun tenker får man likevel et bilde av hvordan hun er. Inntrykket man får av henne er at hun er menneske-sky og har veldig lite kontakt med andre. Måten miljøet blir beskrevet på gjør at man får et inntrykk av at det har skjedd noe trist. Området rundt blir beskrevet som svært fargeløst, mørkt og litt dystert.

Disse tilbakeblikkene begynner først med at hun skildrer en liten jente og hvordan hennes liv er, før hun etterhvert begynner å skildre en mer voksen dame- altså det fortelles to forskjellige historier. Disse tilbakeblikkene blir da ikke fortalt i rekkefølge. Etterhvert begynner hun å trekke disse løse trådene sammen, samtidig som det blir skildret flere forskjellige historier fra forskjellige tidsepoker.

Det som blir fortalt i nåtid i boka starter relativt rolig og har få spenningsmomenter, men tilbakeblikkene er derimot mer spennende og det blir kun fortalt små deler av hendelsen om gangen som gjør boken mer spennende å lese. Boken har derimot ingen tydelige spenningsmomenter/høydepunkter. Utviklingen av historien i boken gjør at man skjønner hvordan alle historiene henger sammen og man får en lukket slutt.

Hovedkarakteren utvikler seg iløpet av historien etterhvert som det dukker opp nye karakterer i boka. De vi hovedsaklig blir introdusert for (i nåtid) er Ika, en liten gutt som bor i området, og George, naboen til hovedkarakteren, Marion/Marianne. Ika og George blir skildret direkte- forfatteren kommer med konkrete beskrivelser av hvordan de er og hvordan de ser ut. Karakterene blir beskrevet ganske likt som hovedkarakteren- menneske-sky og innesluttet.

Da jeg startet å lese boka hadde jeg ingen forventninger til hvordan den kom til å være, eller hvor godt jeg kom til å like den. Jeg endte opp med å bli positivt overrasket, og likte den veldig godt.

Din godhet

Siden årsskiftet har vi fått et nytt bok-prosjekt og valgt en ny bok. Denne gangen skulle vi velge en bok skrevet av en nordisk forfatter. Boka jeg valgte er en bok jeg fikk anbefalt av min mor og den heter "Din godhet". Forfatteren er en kvinne på 68 år som heter Linda Olsson og kommer fra Stockholm, Sverige. "Din godhet" er den nyeste romanen hennes av tilsammen åtte og ble gitt ut i 2012.

Boken er skrevet fra hovedkarakterens perspektiv. Vi blir først kjent med henne som Marianne (men hun kalles egentlig Marion blant andre karakterer i boka), en middelaldrene kvinne boende på en fredelig strand i New Zealand. Etterhvert forteller/skildrer hun historier fra hennes tidligere liv som Marion og oppveksten sin som Marianne (veldig komplisert). Hun bor alene og er lite i kontakt med andre mennesker, med unntak fra en liten gutt som heter Ika. Ika er en veldig stille gutt som ikke uttrykker noen form for følelser verken verbalt eller med kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Han spiser middag sammen med Marianne hver torsdag. De utvikler en slags form for vennskap som kan minne om forholdet mellom søsken. Ika viser seg å ha problemer hjemme, noe Marianne tar tak i og undersøker. Boka følger henne mens hun prøver desperat å redde denne gutten fra å bli mishandlet i hjemmet sitt. Hun skildrer også historier fra hennes liv hulter til bulter, det er altså ingen kronologisk rekkefølge på disse skildringene/historiene.

Marianne virker som en kvinne som egentlig bare lever her og nå uten å se seg tilbake og uten noen fremtidige planer. Det virker som om hun bare fokuserer på å holde seg fattet. Hun virker også som en ensom person, men som trives til en viss grad i sitt eget selskap. Omgivelsene blir beskrevet veldig tydelig. Man kan lett se for seg hvordan omgivelsene ser ut og hvordan de oppleves av hovedkarakteren.

Siden sist

Jeg har ærlig talt ikke lest noe som helst i denne boka siden forrige blogginnlegg. Jeg er fortsatt litt over halvveis og boka er ikke blitt noe mer spennende. Det jeg husker jeg leste sist, var at Colin møtte en til jente med navnet Kathrine.

Leseopplevelsen min så langt

Boken jeg leser handler jo om en gutt med kjærlighetssorg, så den er da - naturlig nok - ikke munter. Jeg liker best bøker med humor i, og det føler jeg boken mangler. Det som derimot gjør boken mer interessant er at Colin, gutten som boka handler om, er veldig smart og har mange interessante tanker om forskjellige ting. Han har blant annet funnet en teori som viser hvordan et forhold kommer til å utvikle seg. Han holder på med å utvikle denne teorien mens andre handlinger også skjer i boka. Jeg synes utviklingen av denne teorien er spennende å følge med på, så det er et eksempel på én ting som gjør meg interessert i å lese videre i boka. Det er også spennende å følge med på om han kommer til å finne seg en ny Katherine, eller om han kommer til å falle for en jente med et annet navn.

Det er vel ikke så mye jeg kjenner meg igjen i, i forhold til karakterene i boka. Det eneste som kan være, er at jeg også er interessert i filosofi og glad i å stille spørsmål ved ting. Det å se sammenhenger mellom forskjellige faktorer og finne ut av ting er noe jeg liker godt. Teorien til Colin går jo da altså ut på å sammenligne faktorer i et forhold for å finne ut hvordan det kommer til å ende.

Boka jeg leser

Hei

Kom på at jeg ikke hadde skrevet noe om boka jeg faktisk skal lese(ferdig). Den heter "An abundance of Katherines". Jeg har allerede begynt på boka og er ca halvveis. Den er forresten på engelsk, husker ikke om jeg har nevnt det. Så langt liker jeg ikke boka sånn kjempegodt, den er liksom ikke noe spesielt morsom eller veldig spennende. Men jeg har lyst il å lese den ferdig, fordi jeg liker måten forfatteren skriver på.

The fault in our stars

Hei, igjen.
Siden Markus la igjen en kommentar om den forrige boka jeg leste av John Green i forrige innlegg, tenkte jeg at jeg skulle være grei å svare med et eget innlegg. Den boka ble jo da filmatisert, og på grunn av det så fikk den mye oppmerksomhet. Jeg hadde ikke hørt om John Green sine bøker før filmen "The fault in our stars" kom ut. Jeg bestemte meg da for å lese boken før jeg så filmen. Jeg likte boken veldig godt, og det er da grunnen til at jeg valgte å lese flere av bøkene han hadde skrevet.

Jeg så filmen etter jeg var ferdig med boka, og den var bra. Det eneste som ikke var så bra, var at de hadde utelatt en del detaljer fra boka som jeg personlig syns var viktig å ha med. Og det filmer også gjør, er å på en måte ødelegge litt for fantasien, og ting er som regel litt annerledes filmatisert enn slik du hadde sett for deg at den skulle bli. Man får også en del forventninger til filmen hvis boka var bra, noe som kan føre til skuffelser.

Nå ble det mye avsporing her, men håper du er fornøyd med svaret Markus.

-Sofie

Velkommen til bokbloggen min!

Hei!
Nå har vi fått i oppgave å lage en bokblogg i norskfaget, så dette er da mitt bidrag. Jeg tenkte jeg skulle skrive om John Green sine bøker. Jeg har lest "The fault in our stars" og nå holder jeg på med "An abundance of Katherines". Selv om dette er en oppgave i norsk, har vi fått lov til å lese bøker på engelsk. Så da valgte jeg å ta denne boka siden jeg allerede har begynt å lese i den. Dette blir interessant og håper du vil følge med videre på bloggen min.

-Sofie